Fremtiden vi allerede kjenner

Thomas Roka-Aardal, CTO Conduct AS 2005

Alle mennesker har et behov for å kunne sette ting i relasjon til hverandre for å kunne forstå dem, grovt forenklet er det med slike assosiasjoner vår hjerne fungerer. Når man møter et nytt konsept så er det derfor naturlig å forsøke å finne liknende konsepter en allerede forstår eller forsøke å finne gyldige metaforer som beskriver dette nye. Dette har spesielt vært tilfelle med programvare som mer enn noe annet dreier seg om abstrakte konsepter. Gang på gang har vi forsøkt å finne andre bransjer eller produkter vi kan sammenlikne programvareutvikling med for å forstå det, men vi har feilet i nesten alle tilfeller, slik vi alltid gjør når noe oppriktig nytt oppstår.

Dette gir oss en situasjon der analytikere og andre vitere ikke kan støtte seg til trender og forskning, fordi statistikken rett og slett ikke gjelder. Statistikk og trender er noe som benytter historiske data til å kunne si noe om relaterte situasjoner og fremtiden. Men hvor gyldige er disse antakelsene dersom vi allerede vet at akkurat dette emnet er noe vi ikke kan sammenlikne med noe annet? Vi må rett og slett hele tiden forholde oss til hva som skjer akkurat nå, og så får de kommende generasjoner støtte seg til data de forhåpentligvis kan forholde seg til en gang i fremtiden.

Ingen hadde trodd at programvareutvikling skulle kunne skape selskaper som Microsoft og IBM, akkurat slik ingen forstod hvorfor den store internett-boblen sprakk. I det første tilfellet var det nesten ingen som forstod at en håndfull mennesker kunne skape et milliardforetak fra et gutterom, og i det andre tilfellet forsøkte analytikere å applisere den samme bratte suksesskurven på internett-teknologier og løsninger.

Dagens utfordring er det noe uforståelige konseptet med fri og åpen kildekode, såkalt "FOSS" programvare. Igjen undrer vi hvordan vi skal forholde oss til dette nye konseptet og vi leter etter metaforer. Spørsmål som stilles er av typen "hvordan kan man tjene penger på å lage gratisk produkter?", og mange avfeier dette som useriøst og utrygt fordi det i mange tilfeller er ungdom som lager produkter hjemmefra uten forpliktelser av noen art. Er det noen som ser hva som er i ferd med å skje? Nå er det kanskje slik at det går opp et lys for noen at dette virkelig kan være fremtiden, men at vi bare ikke helt forstår mekanismene enda. Men da er det på tide å strø litt salt i såret, fordi denne "fremtiden" er her allerede, det er bare ikke alle som er klar over det enda. FOSS-programvare er allerede infrastrukturen for det meste av digital kommunikasjon i dag, det kjører over 70% av alle websider i hele verden og det bærer nær sagt alt av epost, ruting av meldinger på nettverket til riktige maskiner og mye mer. I tillegg er det trolig ikke en eneste større bedrift i verden i dag som ikke har minst en maskin stående som er basert på FOSS. Bare spør IT- eller driftsavdelingen så vil du bli overrasket.

Men det er noen ting rundt programvareutvikling som vi faktisk kan sammenlikne med andre yrker, og det er på de rent generelle, eksistensielle områdene. Et eksempel er at man trenger finansiering, det være seg å motta lønn for å jobbe i denne industrien, eller om man har gratis kost og losji hos mor. Og jo større og mer kompleks prosjektet eller produktet er, jo mer forstår man at det fort er behov for kapital som bare bedrifter kan hjelpe til med. Her er fremtiden. Selv om vi ikke med sikkerhet kan spå hvordan FOSS-produkter vil påvirke oss videre kan vi helt klart se at FOSS-produkter som er støttet finansielt av lønnsomme bedrifter er noe vi er nødt til å forholde oss til. Og dette er noe som de tradisjonelle programvareselskapene nekter å innse. De forteller kunder at slike løsninger ikke overlever, at de er useriøse eller andre argumenter. De kjører videre på sin forretningsmodell uten å innse at dette er nettopp en slik situasjon der man ikke kan påtvinge andre sammenlikninger enn at det behøves penger. Og penger finnes. IBM kjøpte nylig GlueCode, som er et konsulentselskap som er sterkt knyttet til Apache organisasjonens J2EE applikasjonsserver Geronimo. Jboss Inc er et kommersielt selskap med finansiering fra blant annet Intel som finansierer utviklingen av Jboss applikasjonsserveren og samtidig er en paraplyorganisasjon for andre FOSS-produkter som for eksempel verdens mest benyttede Java objekt-relasjon mappingrammeverk Hibernate. I tillegg har Jboss Inc startet noe de kaller Jboss Federation, som gir andre FOSS-produkter anledning til å få finansiell støtte og kommersielle supportalternativer samt kurs og dokumentasjon. Og tankene Jboss Inc har gjort seg er ikke noe de er alene om: denne koplingen mellom kommersielle bedrifter og FOSS er på fremmarsj over alt. Det populære Spring Framework for enkel J2EE applikasjonsutvikling har også et kommersielt selskap i ryggen som finansierer utviklingen og tilbyr tilleggstjenester, personene bak rammeverkene WebWork/XWork, Quartz, SiteMesh, OSCache har også dannet en tilsvarende paraplyorganisasjon i selskapet OpenSymphony.

La oss så se på hva alt dette egentlig betyr for kundene og deres beslutningsgrunnlag og valgmuligheter. For det første er dette med på å gi kundene flere alternativer når de skal velge systemer og applikasjoner. Dernest er det også slik at FOSS-produkter er gratis å anskaffe og bruke, og har ingen skjulte lisenskostnader, slik at kundene selv kan velge om de i det hele tatt trenger tilleggstjenester, hvilken form for support de eventuelt ønsker, og til og med hvem de ønsker skal ha supportkontrakten. Dette fordi de åpne løsningene faktisk er åpne på alle måter og tillater at hvem som helst skaffer seg kompetanse ikke bare på bruken av løsningene, men også på hvordan løsningene fungerer internt (koden er åpent tilgjengelig). Dette er helt revolusjonerende, og at markedet aksepterer dette er helt tydelig: Gartner har nylig plassert applikasjonsserveren Jboss i "The Magic Quadrant", som mange store bedrifter benytter som ett av kriteriene for sine beslutninger. Uten finansiell støtte hadde det vært en tilnærmet umulig oppgave å komme seg dit, men nå er det ingen tvil:

Fremtiden er her nå, og den heter Professional Open Source.