Fri programvare - hvor står vi?
Hans Löwe Larsen. Daglig leder Conduct AS, September 2006
BEST Newspaper, Oktober 2006, nr 5, 2 årgang http://www.best-consult.no/linker/Best%20Newspaper%20nr%205.pdf
Begrepet "fri programvare" dukker opp i flere og flere sammenhenger hvor virksomheter skal vurdere anskaffelser eller fornyelse av sine IT-løsninger. Dette er et område innen programvareindustrien som fortsatt er myteomspunnet, og har mange rykter og feiltolkninger knyttet til seg.
Conduct har levd i denne verdenen i mange år, og benytter enhver mulighet til å klargjøre begreper og skape trygghet rundt de alternativer som fri programvare representerer.
Farlig begrep?
"Fri" blir ofte knyttet til begrepet "gratis", siden de har et likt ord på engelsk - "free". I vår verden er begrepet "fri programvare" knyttet til "frihet". Friheten til å velge programvare, leverandør, anvendelse og videre distribusjon av produktet står som en av grunnsteinene innen vår del av IT-bransjen. Det er du som beslutningstaker som står for valget av programvaren og gir føringene for prosjektet, ikke en leverandør som ofte kan ha en helt annen agenda.
Disse leverandørene fokuserer ofte på pris som en garanti for at kjøpt software gir trygghet. Ser man på hvor verdiskapningen ligger og hva lisenspengene benyttes til vil slike argumenter ofte falle på sin egen urimelighet. Fri programvare står ikke for utrygghet, det betyr bare at kostnadene er plassert der verdiskapningen finner sted og at det er det kundene betaler for.
Bruk av programvare.
Jeg oppfatter at nesten all programvare blir laget for å brukes fremfor å selges. Det betyr at det er den opplevde bruksverdien av programvaren som skal fastsette prisen. Som en følge av dette vil salgsverdien være lik null, distribusjonskostnad vil være lik null og kostnaden vil bare være knyttet til de faktiske innsatsfaktorer som er nødvendig for å lykkes med prosjektet og dets mål.
Vi kan i tillegg hevde at svært mye programvare innen et gitt felt ikke er unik, snarere tvert i mot - den er tilnærmet identisk. Det blir ofte lagt svært lite nyskapning ned i disse produktene, men leverandøren søker å differensiere seg innenfor grafiske elementer og presentasjon. Leverandøren må forsvare sin posisjon fremfor å utvikle den.
Det er slike forhold som gir grunnlaget for utvikling av fri programvare - eller Open Source. Dersom så mye funksjonalitet er lik, kan den jo deles fritt mellom alle? Så kan organisasjonenes ressurser settes inn på å lykkes med anvendelsen av programvaren fremfor kjøpet av den! Enten du kjøper programvare eller laster den ned får du tilnærmede løsninger eller rammeverk - de må utvikles og tilpasses til ditt behov. Dermed er det ennå viktigere å fokusere på hva man faktisk får for de initielle lisenskronene, nærmest en kostbar prototype.
Innenfor slike områder hvor funksjonalitet og bruksområder er kjent vokser bevegelsen for fri programvare sterkt. Som eksempler kan nevnes Kontorstøtte (nettlesere, e-post og open office), dokument- og arkivsystemer, kundesystemer, regnskap og verktøy for systemutvikling. Dette er alle systemer du "må" ha, men som er av såkalt negativ strategisk verdi - dersom du mangler dem går forretningen dårlig, har du dem på plass tenker ingen på dem.
Systemer og løsninger i denne kategorien gir ingen differensiering, det er vanskelig å kunne hevde at man differensierer seg med en løsning også alle andre kan kjøpe. Verdien ligger i ansvanedelsen, ikke i produktet slik som påpekt tidligere.
Økonomien
Det er ingen organisasjoner som alene kan leve av å formidle programvare uten betaling. Men når betalingen består av honorar i forbindelse med verdiskapningen hos kundene - rådgivning, implementering, tilpasning, opplæring og support - viser dette seg å gi lønnsomme og sunne virksomheter. Det er to ledd som forsvinner sammen med lisenskostnadene for software; salg og salgsstøtte. Det er disse to funksjoner i tillegg til tung markedsføring og relasjonsbygging som finansieres av lisenspengene og vedlikeholdspengene som kunden betaler årlig.
Selv eiet programvare som man kjøper må ha alle de øvrige funksjonene på plass for å kunne lykkes med å møte sine mål - ikke minst implementering og kundestøtte.
Vedlikehold av programmene håndteres på annen måte innenfor fri programvare. Et program som du tar fritt i bruk og modifiserer slik at det blir ennå bedre bør gis tilbake til de øvrige brukerne av programmet. Den enkelte brukers investering blir da den innsats som gjøres for å lage og implementere forbedringen av programmet. Dette er kjernetanken innenfor Open Source - du får noe og det er forventet at du gir tilbake. På denne måten blir også programvareutviklingen brukerstyrt, og ikke styrt av markedshensyn og selgeres behov for å ha nye argumenter.
Når er Fri programvare feil?
Å benytte fri programvare krever en viss grad av tilgjengelig kompetanse i virksomheten. Det er spesielt faglig kompetanse til å gjøre riktige valg av verktøy som er det kritisk, samt vilje og evne til å gjennomføre de valg man har tatt.
Konsulenter kan benyttes til å levere støtte og opplæring for å kunne gjøre slike valg, kunnskapen om virksomheten står kunden selv for.
Dersom slike valg ikke er viktig, og man er villig til å la produktene styre organisasjonsutviklingen og virksomhetens prosesser kan kjøpt programvare være løsningen.
Forøvrig kan valget mellom fri og kjøpt programvare defineres som verdivalg for virksomheten, og i vår ånd er det den enkelte kunde selv som må gjøre dette valget...
